Det er meg!
sin blogg







Ellers har jeg ikke særlig mye å rapportere. Det skjer svært lite i livet mitt for tiden, men det er kanskje fordi jeg konsentrerer meg om skolearbeidet. Men det nærmer seg jo helg, kanskje det skjer noe da...?
Vi preikas.

Satser på at jeg får lov til å dele det første bildet. Nydelig er hun! Jeg hadde lovt å være på sykehuset i Kristiansand da hun skulle føde, men jeg kunne ikke det fordi jeg måtte dra nordover. Litt bittert, men jeg planlegger å dra på besøk så snart jeg er i sør igjen. Gleder meg til både til å treffe Kine igjen og møte den lille, som har vært det største samtaleemnet i 9 måneder.
Vel, dere får ha en fin påske videre. Nå skal jeg hoppe i dusjen og seinere, tro søndags-tradisjon, leie film.
Hejdå.
Om de var gode vet jeg ikke siden de ikke var glutenfrie, men de var sannelig fristende nok. Om min 4 år gamle fetter og 5 og 8 år gamle kusiner er til å lite på, var de temmelig freske!
Jeg er kommet kjempegodt i gang med skolearbeidet, og motivasjonen er på topp. Den var ganske laber i begynnelsen, men plutselig spratt den til topps og jeg har bestått forkurset og er snart i gang med min første innlevering (i norsk). Det skal være en analyse av en norrøn bok, Soga om Gunnlaug Ormstunge. De hadde den ikke på biblioteket hverken i Arendal eller Hammerfest, så ble nødt til å kjøpe den på nett. Jeg skal ha den i løpet av de neste dagene. Jeg skal igjennom sinnsykt mye norrønt, og må til og med lære meg språket til en viss grad. Det er temmelig tungt nå i begynnelsen, for enten står tekstene på norrønt eller så står de på nynorsk, og nynorsk har jeg ikke hatt ordentlig siden 10. klasse så det sier seg selv at den må pusses litt opp. Dog jeg fikk jo 6 i faget, så det tar vel ikke lang tid før jeg er tilbake på det nivået. Siden jeg ikke fulgte så godt med i den tida da jeg gikk på vgs, lærte jeg ikke særlig mye. Det eneste faget som interesserte meg var naturfag. Jeg har enda ikke begynt med det faget, så jeg får se om jeg husker noe fra før. Men da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg ordentlig interessert i norsk, og siden jeg hadde en fantastisk lærer (Terje, for de som husker han), lærte jeg meg nesten litt for mye til en 14-15 åring å være. Men glad er jeg for det, for nå begynner alt å demre for meg, og alt jeg nå skal igjennom (untatt norrønt), kan jeg egentlig fra før av i stor grad. Jeg koser meg rett og slett!
Og siden sist har jeg rukket og vært i Arendal i 3 uker, og i går kom jeg hjem til Hammerfest og skal være her i 3 uker. Det var litt i meste laget for meg, men det var enten det eller ikke komme hjem i det hele tatt på en lang stund. Alle flybillettene er revet bort pga påska, og prisene er skyhøye. Det er også kun de minst fleksible flytidene som er igjen. Så derfor måtte det bli sånn. Jeg hadde rett og slett ikke råd til å komme seinere, og heller ikke til å dra hjem før. Det er litt ergerlig, for før jeg reiste ned til Arendal hadde jeg vært hjemme i langt over en månede, og jeg rakk ikke å komme til ro før jeg måtte reise nordover igjen. Men når jeg reiser tilbake til Arendal den 21/4., blir jeg der en god stund. Kanskje kommer jeg hjem i forbindelse med 17. mai, kanskje ikke. Jeg kjenner i både kropp og sinn at all reisinga har tatt på, og jeg trenger og roe meg. Og da velger jeg selvsagt å være sammen med min kjære. Vi har forresten endelig fått bestilt forlovelsesringer. De er i titan, og de ser slike ut:

Inni dem er det gravert "Din Theresa" og "Din Kjell Kristian". Vi gleder oss masse til å få de, for hittil har vi bare hatt midlertidige tullringer som falmer etter noen dager eller uker. Om du lurte på hvorfor vi valgte titan, var det kun fordi det var billigst. Fattigluser vi, vet du. Vi tenker å bytte til hvitt gull når vi gifter oss.
Om du har fulgt med bloggen min, vet du at jeg har holdt på å utvide ørene mine. Det har jeg endelig klart. Her er det endelige resultatet, det endelige målet, milepælen... Osv.


For øvrig har jeg ikke stort mer å fortelle, siden det ikke har skjedd så mye, jeg har jo bare vært opptatt. Men jeg lover at jeg skal bli flinkere å oppdatere.
Vi snakkes!

De av dere som kjenner meg, vet kanskje også at jeg har et monster av ei katt. Puss, som måler 84 cm fra haletipp til nesetipp, veier 10 kg, har en fantastisk lang og tykk pels og en uvanlig kraftig beinbygning. Vi har alltid lurt på hvordan han kan se slik ut, da mora Robin var en liten fjert. Han har riktignok arvet fargene fra henne, men ingenting annet. Vi fikk imidlertid svar på det da han var hos veterinæren sist. Det viser seg at han er halvt Maine Coon, en av verdens største katteraser. Det forklarer veldig mye, men det leder oss til det neste spørsmålet... Hvor har egentlig Robin vært i nattens mulm og mørke?




