14: Hårklipp og kattepuser

Da var Kjell dratt hjem og jeg er kommet så smått i gang med lesinga. Jeg må starte med et lite forkurs før jeg kan begynne på selve fagene, det heter "Lær og lære". Det sier seg selv hva det handler om egentlig. Jeg merker godt at det er en god stund siden jeg gikk på skole, for allerede etter en og en halv time begynner jeg å bli veldig ukonsentrert og får lyst til å gjøre andre ting, så da må jeg bare stoppe. Så jeg får vel øke lese-tida etterhvert som jeg kommer inn i rytmen og det blir til en rutine. Men det er stas å kunne kalle seg selv student igjen! Den lange veien til veterinæryrket er begynt.

De som leser som kjenner meg, vet kanskje hvordan Kjell ser ut. Skjegg, langt hår, osv. Det lange håret har han hatt i 6-7 år og sverget på at han aldri skulle klippe det. Jeg har alltid likt det, likt det veldig godt faktisk, men siden det har vært så sinnsykt slitt har jeg alltid sagt til han at han burde vurdere å klippe det pga slitasjen. Kanskje jeg har sagt det ganske mye, for da jeg spurte han om vi skulle klippe håret, sa han faktisk ja. Jeg fikk selvfølgelig sjokk og brukte en halvtime på å forsikre meg om at han ikke kom til å angre, for da hadde jo alt vært min feil. Men vi klipte det, og jeg er fornøyd og han er veldig fornøyd ikke minst. Her kan du se forandringen:

Bildet viser ikke sveisen så godt, men det ble en slags liggende hanekam. Den ser veldig bra ut fra alle vinkler (heldigvis).

De av dere som kjenner meg, vet kanskje også at jeg har et monster av ei katt. Puss, som måler 84 cm fra haletipp til nesetipp, veier 10 kg, har en fantastisk lang og tykk pels og en uvanlig kraftig beinbygning. Vi har alltid lurt på hvordan han kan se slik ut, da mora Robin var en liten fjert. Han har riktignok arvet fargene fra henne, men ingenting annet. Vi fikk imidlertid svar på det da han var hos veterinæren sist. Det viser seg at han er halvt Maine Coon, en av verdens største katteraser. Det forklarer veldig mye, men det leder oss til det neste spørsmålet... Hvor har egentlig Robin vært i nattens mulm og mørke?

Anyways. Nå er det ikke lenge igjen til jeg reiser sørover. Jeg gleder meg utrolig mye, spesielt til den 10. Da reiser jeg ned til Oslo, så kommer Kjell og møter meg, så skal vi sjekke inn på hotellet, og sikkert vandre litt i byen før vi drar tilbake til hotellet for jeg skal ihvertfall dusje og ordne meg litt. Så vandrer vi bort til Rockefeller for der skal vi nemlig se Ihsahn og Opeth. Så går vi sannsynligvis tilbake til hotellet, sover, og så har vi nesten halve dagen på oss i Oslo før toget vårt går til Arendal i 17-tida. Tror det blir et par flotte dager. Jeg gleder meg også sinnsykt til å komme hjem til leiligheten og Villemo i Arendal. Åh, som jeg har savnet min lille baby...




Dog hun er nok ikke like liten som på bildet lenger. Så jeg kommer til å fylle dagene frem til den 10. med lesing og alle sesongene av L-Word i håp om at tiden går litt fort. Nå derimot, skal jeg gå å lete videre etter en bolero som tilhører Ine også spise litt frokost.

Vi snakkes.