8: Ubesluttsom

Da er det bare 5 dager igjen til jeg reiser til Hammerfest. Jeg både gleder meg, og vil ikke si gruer, men gleder meg ikke så veldig. Jeg vasket leiligheta mi i går, og det er få ting som føles like bra som en nyvasket leilighet... Men plutselig fikk jeg melding fra huseieren om at husleien ikke var betalt og måtte betales NÅ. Dette hadde jeg selvfølgelig ikke noe peiling om fordi beløpet skal trekkes automatisk hver månede. Og så fikk jeg vite at ikke noe av det var min feil... Det var både feil i bank og alt mulig. Så da fikk jeg liksom et par dager på meg til å betale det. Så da forventet jeg ikke å høre noe fra han på et par dager, men fikk melding i dag igjen om at det måtte ordnes. Jeg forstår så inderlig godt at han skal ha pengene, og det trodde jeg jo at han fikk. Men når han sier et par dager så får han forholde seg til det, for som jeg prøver å forklare han, ligger ikke feilen hos meg. Han sender meldinger fram og tilbake, og det virker ikke som om han skjønner hva jeg sier, og det virker også som om han tror at jeg ikke vet hva som står i kontrakten, hvor mye som skal betales og til hvilken dato. Altså han framstår som en uoppmerksom, dum kverulant, samtidig som han prøver å få meg til å framstå som det samme. Det var da fælt til dumme mannfolk jeg skulle måtte ha med å gjøre i det siste? Men det får meg virkelig til å mistrives litt i leiligheta, og får meg til å glede meg til å dra.

Grunnen til at jeg ikke gleder meg så veldig er pga det livet jeg etterlater... Ihvertfall for en stund. Det er tungt å måtte velge mellom den ene eller den andre tingen, nord eller sør, venner eller familie, osv. Hvorfor kan jeg ikke få både i pose og sekk? Men det får man jo veldig sjeldent, så jeg får vel bare finne meg i det. Jeg vet ikke enda hvor lenge jeg blir hjemme, det kan være alt fra to uker til flere måneder. Jeg har en tendens til å bli litt rastløs og er ekstremt impulsiv, så jeg kan godt finne på å reise sørover igjen uten penger og ingenting, hvis et logikk-fritt øyeblikk slår meg. Og det er jo en stor fare for det, ettersom jeg har gjort det flere ganger før. Jeg er på en måte midt i en brytningsfase, og vet ikke helt hvor jeg skal ta veien. Men de neste stegene blir å finne ut hva jeg skal gjøre ang. studiene, og hvordan jeg kan integrere det livet jeg har her, med det livet jeg har hjemme. Det må jo finnes en måte.

Jeg skulle ønske jeg klarte å åpne sinnet mitt igjen slik at jeg kan kommunisere med min(e) veileder(e), men jeg klarer det ikke på egenhånd etter at jeg "lukket" det da jeg var yngre. Sånn som det er nå, kan han/hun/de bare få kontakt med meg når jeg sover. Jeg opplever stadig vekk at jeg blir vekt av noen, at jeg våkner med nye idéer og jeg har aldri trengt vekkeklokke. Så jeg vurderer sterkt å få en reading/konsultasjon av et medium, som kanskje kan hjelpe meg på rett vei. Men det er dyrt, en time hos f. eks Lilli Bendriss (et kjent medium som har bl. a vært på Åndenes Makt på TVNorge) koster 1600 kr. Jeg innser for dere som leser, at innlegget plutselig tok en dramatisk og rar vending. Men hvis du kjenner meg godt personlig, regner jeg med at du ikke sitter der og rynker på nesa. Uansett, så skjønner jeg at det kanskje er en ekstrem vei å gå for å få litt veiledning ang "jordlige" ting som utdanning, men for meg som spiritist, faller det som et helt naturlig valg. Så det er absolutt noe jeg vurderer.

Uansett, så er jeg ikke noe nærmere en endelig avgjørelse ang. noe som helst. Men det virker som om svaret, eller hjelpemiddelet, er rett foran ansiktet mitt. Så jeg får vel bare fortsette å lete? Den som leter, finner, sier man jo...